Jotunheimen

I sommer har jeg sommerferie for første gang, der jeg ikke skal ha sommerjobb. 2+1 uke med fullstendig fri! Da måtte det bli en lengre fjelltur til Jotunheimen. Studerte kartet ganske lenge før jeg bestemte rute, fordi jeg ville unngå å kjøre så langt i bil. Det billigste og beste alternativet ble Leirvassbu.

Dag 1:

Fordi værvarselet meldte regn, dro jeg ikke fra hjemme før litt utpå dagen. Etter kjøreturen på ca 3 timer og en siste sjekk av sekken var fortsatt ikke klokka mer enn fem, så da kunne jeg like godt begynne å gå. Planen var egentlig å sove i bilen på Leirvassbu, og gå til Skogadalsbøen dagen etter, men når det var oppholdsvær måtte det utnyttes til gangtid. Endte opp 11 kilometer inn i Storutladalen. På veien hadde det som smått begynt å regne, og ved Store Hilleren ble det et opphold som forenkla teltoppsettet. Vurderte å sove i Hilleren, som er en gammel jaktbu brukt på 1930-tallet, men det var så mye støv i lufta. Renere for sekk, underlag og sovepose å ligge i telt ute i regnet.

Dag 2:

Sov helt til 9, så var ikke klar for avgang før halv 11. Oppdaget at dalene rundt Skogadalsbøen bestod av mye jord, for min gule goretex-bukse var ikke så fin og gul lengre etter denne dagen. Regn hadde gjort stiene fryktelig glatte og gjørmete, så var glad for at jeg hadde bært med meg en skistav for å holde balansen i de værste partiene. 

Etter det som føltes som en evighet, så jeg endelig Skogadalsbøen. Godt og få en pause fra sekken, fylle vann og studere kart. Det var fortsatt tidlig, så derfor for meg å telte rett før Uradalsbandet, nedenfor Uranostind. Veien opp i Uradalen fra Skogadalsbøen var ikke noe bedre enn veien ned fra tidligere på dagen, så brukte lang tid.


Rundt middagstider hadde jeg tilbakelagt 11 kilometer, men planla jo å fortsette noen timer til etter middag. Viltgryte smakte veldig godt, og etter litt kaffe og sjokolade var sekken nesten pakket igjen. Skyene østover så mistenkelig grå ut, og plutselig var det et kraftig regnvær på vei rett mot meg. Da satte jeg likegodt opp teltet der. Rakk å sette i de tre pluggene så teltet sto, og å slenge sekken inn før det bøttet ned. Bardunerte ferdig, men pakket ikke ut alle tingene i tilfelle jeg kunne gå videre senere på kvelden. Rundt halv 9 sluttet det å regne, men siden det var så tunge skyer kom det til å bli mørkt tidligere, så besluttet å bare bli der til dagen etter. Lite mobildekning i Jotunheimen, men her var det hvertfall radio-signaler. Da går tiden litt fortere. Å gå på tur alene er helt greit, men da er det best å gå til det er kveld.

Dag 3.

Dagens etappe skulle gå fra Uradalen til et sted rundt Kvitevatn, noen kilometer før Eidsbugarden. Når jeg startet å gå halv 9 var det fortsatt tunge skyer overalt, og tåke på de høyeste toppene.


Valgte å gå Uradalen fordi jeg ville se opp på Uranostind og Slingsbytind som jeg gikk på i fjor. Kjipt at jeg ikke så noen ting, men været er som det er. Gikk hele dagen i goretex, så jo ut som om det skulle begynne å regne hvert øyeblikk. Men noe regn kom det aldri, så fikk endelig gått litt lengre etappe. Etter suppepause i andre enden av Uradalsvannet, en elvekryssing og en veldig bratt bakke så jeg endelig Falketind. Også der var det skodde på toppen.
Tidligere hadde jeg planlagt å campe et sted ved Kvitevatn, men hadde igjen mobildekning så fikk sjekket været. Onsdagen skulle det regne kraftig, så bestemte da at jeg skulle gå til Fondsbu. Der er det litt behageligere å være hvis det skulle bli skikkelig dårlig vær. Var ikke sikker på om det var teltplass der og hvor mye det kostet, så stilte meg i kø for å betale. Fant noen priser fra 2016 som sa 90 kroner, men det er verdt ned når det gir tilgang til tørkerom og do. Men der var det gratis å ligge i telt, så ble virkelig positivt overrasket. Til og med primus var det lov å fyre opp på teltplassen. Og som om ikke det var nok, var det skikkelig god tørkevind og sola dukket såvidt opp. Teltet var klissbløtt og soveposen var rå, så det tørket ute på en halvtimes tid. Det var nydelig lys i fjellet denne kvelden , så etter middag og litt avslapping i teltet, tok jeg med kamera og gikk en kveldstur.

 Dag 4.

Dette var dagen da det var meldt uvær. Sov lenge, spiste en god frokost og hørte på radio. Det kom ikke så mye regn som første meldt, men godt å ha en hviledag. Gikk en tur til Utsikten, som visstnok skal ha fin utsikt til Falketind og Uranostind. Jeg så bare skodde. Resten av dagen gikk med på å tørke fjellsko og studere kart. 

Dag 5. 

Våknet tidlig, spiste en god frokost, og pakket ferdig sekken. Gikk fra Fondsbu halv 10. Turen til Olavsbu er estimert til 5 timer uten pause, så skulle hvertfall gå dit i dag, men helt til Leirvassbu så litt langt ut. Brukte 3 timer til stikrysset mot Gjendebu, før jeg hadde matpause. Så sola når jeg hadde gått opp til nasjonalparkgrensa, da var det på tide med første godteripause. 

Tur-laban!
Langskavltind til venstre for breen.

Så ikke sola noe mer denne dagen. Kom frem til Olavsbu i halv 3-tiden. Litt småsliten etter 5 og en halv times rask gange, så tok ei pause på en benk utenfor hytta. Været var grått, men det var jo fortsatt tidlig på dagen! Bestemte meg for å fortsette videre mot Leirvassbu. 

Etter en time ble det middagspause. Når jeg satt der i regnet og spiste tenkte jeg for meg sjøl at dette var en dum ide. Såpeglatte steiner og tung sekk er ingen god kombinasjon. Men i steinura her var den ingen teltplass. Kunne jo snu, men var ikke såå langt igjen av steinura. Så da fortsatte jeg. Kom meg omsider over Rauddalsbandet og ned i Semeldalsmunnen. Ved Nedre Høgvagltjønnen var det vel sikkert en teltplass. Når jeg gikk å så etter et fint og flatt sted, fikk jeg øye på en person på stien fra Gjende. Vedkommende var på vei mot Leirvassbu, og da tenkte jeg bare «faen, er jo egentlig snart framme!» Å skulle sette opp telt i regnet, for å skulle våkne opp igjen til regn igjen dagen etter, etter så mye regn på turen, fristet ikke. Ble så motivert av dette, at jeg satte opp farten og gikk de siste to timene uten stopp. 

Vel fremme på Leirvassbu hadde jeg gjort unna en estismert 9-timers tur uten pauser, på 9 timer og 7 minutter, inkludert to matpauser og en godtepause på Olavsbu. 25 kilometer i fjellet er lengre enn 25 km på vei, det er nå helt sikkert. Fjellskoene begynte å gå i oppløsning, så godt å komme tilbake til bilen. Stoppet på bensinstasjonen i Vågå for å kjøpe burger, det har aldri smakt så godt som da. Det var herlig med en litt lengre tur i Jotunheimen. Fikk ikke sett så særlig mye, men dro dit for å gå, og det fikk jeg gjort. Ca 65,5 km totalt. 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s